Ramnurdknubben

Dette er en fin fjelltur, særlig tidlig på våren når de ytterste områdene begynner å bli snøfrie, og mens det fremdeles ligger snø i skyggesidene.

Turen tar utgangspunkt i gammelvegen som går langs nordsida av Heimsvatnet.

Et fint sted å starte er ved en sperret vegstubb som forbinder gammelvegen med hovedevegen. Man følger da gammelvegen østover til et vegskille like før man ankommer dyrmakarka. Her bråvender man, og fortsetter etter vegen som går opp til en lunneplass. I enden av denne starter en merka sti som fører hele veien opp til Stamnesfjellet. De en gang røde merkene er nå blitt gamle og blekna, men er likevel greie å følge. Det første stykket følger man et kjørespor gjennom skogen og over et hogstfelt før det bærer opp den bratte lia. Stien skrår seg oppover og er derfor grei å gå. Her er det tørt og fint terreng, med mye gammel og storvokst skog.

Etter hvert kommer man opp på en rygg som man følger helt opp til tregrensa. De siste hundremeterne oppå fjellet flater det ut, og man får endelig fri sikt i alle retninger. Utsikten alene er verdt strevet og medfører gjerne at oppholdet på toppen blir lenger enn planlagt.

Den «røde» merkinga fortsetter forbi toppen (379 moh) og ned igjen på østsida av fjellet. Her er det litt brattere. Det er mer glissen merking, og det ferdes trolig mindre folk her. Likevel er stien grei å følge nedover til Hesthagan -en terrasse i terrenget.

Her krysser man plutselig en grønnmerket sti. Disse merkene er til dels veldig slitne, og tidvis vanskelig å se. Men følger man disse langs den synlige stien over Hesthagan, så kommer man tilbake til den rødmerkede stien man gikk opp og kan da følge denne tilbake til utgangspunktet.

Hvis man, fra Hesthagan, i stedet fortsetter ned langs de «røde» merkene ender man opp nede på en bakketopp på gammelvegen. Her henger det en postkasse med trimbok man gjerne kan skrive seg inn i. Siste biten tilbake til utgangspunktet går i nedoverbakke på grusunderlag.